[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Noe av det jeg savner i flere sammenhenger når det snakkes om evaluering er en grundig refleksjon over formålet med evalueringen. Hva skal den brukes til? Hva vil man oppnå?
Får man økt elevers medbestemmelse ved evaluering og hvilke kriterier må det da eventuelt evalueres ut fra?
Jeg synes artikkelen reiser relevante spørsmål, men synes nok den også er litt for negativ til evaluering i seg selv.
Hvis man har en blind tro på at en evaluering kan fange opp sannheten og svaret med store s-er bør man bare gi opp. Evalueringer kan ikke fange opp helhet.
Noen former for evaluering tror jeg likevel kan være nyttig, men det må være veldig bevisst hva man skal bruke resultatene til og ikke minst må det være veldig sterk bevissthet om man man ikke kan bruke resultatene til.
Jeg synes spørsmålet om anonym vs evaluering med navn ikke er så enkelt. Anonymitet er dessuten ikke lett å ivareta om man skal få skikkelige svar heller. Da kan det nesten være bedre å ta det åpent.

Eg er svært positiv til evaluering og har i mi eiga tid som lærar alltid latt elevane mine evaluere undervisninga mi. Men eg er sterkt negativ til den praktiske top-down-gjennomføringa mange stader. Når det vert viktigare å kunne samanlikne tal mellom skular og studieprogram enn å måle den faktiske kvaliteten på det pedagogske arbeidet mot elevane er ein etter mi meining på villspor.

Skulekultur, fag- og timeplanlegging, metodikk, lærarroller, vurderingsformer, elevgrupper, tverrfaglegheit o.l. varierer sterkt mellom skular og ulike studieprogram, og det vert håplaust i stille dei samme generaliserte spørsmåla til alle. Spørsmål som ikkje er forankra i den faktiske undervisninga og pedagogiske tenkinga til skulen og lærarane vil i beste fall vere forvirrande og frustrerande for både elevar og lærarar og i verste fall direkte øydeleggande for undervisninga til innovative og nytenkande lærarar.

Det er desverre ikkje alle som skjønnar at også tal og undersøkingar må analyserast og tolkast før dei gir meining.