[Input]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver, i hvert fall. Jeg var ikke så verst i matte mens tallene ennå var små, men da de ble 3-4 siffer, gikk det helt i stå for meg. Jeg var en særdeles pliktoppfyllende og nøye elev, men i matte fikk jeg det aldri til og det ble stadig vekk forklart med slurvefeil. Jeg husker det som så frustrerende at jeg gråt, for jeg kunne ikke skjønne hvordan jeg skulle klare å være mer nøye. Så jeg også sluttet å følge med. Gikk ut fra ungdomsskolen med karakter 2, som jeg absolutt ikke hadde fortjent (burde vært stryk).

Så traff jeg en fantastisk mattelærer 1. året på vgs. som så veldig kjapt at problemet mitt lå i at jeg ikke kunne lese tall. Og jeg sliter med det ennå. Jeg må lage/sette inn et type skilletegn om jeg skal lese tall som har fire siffer eller mer, mens f.eks. tallet som er ringet inn her klarer jeg ikke lese i det hele tatt uten veldig mye telling av siffer og tenking. Jeg lærte noen teknikker for å lese tallene, og da løsnet veldig mye. Jeg hadde så store hull i kunnskapen min at jeg måtte tilbake til barneskolepensum for å rydde opp, men etter flere års jobb tok jeg privatisteksamen i det som het 1MX (1.klassematte på vgs) og fikk en 5'er som jeg er ekstremt stolt av. Den har krevd vannvittig mye arbeid.

Nå er jeg faktisk veldig glad i matte, men kommer aldri til å bli kjempegod i det.