[Éowyn]

Jeg kjenner meg igjen. Matte (og realfag generelt) er min svakeste side. Jeg har heller ikek interesse for det, men jeg er usikker på om det manglende interessen er fordi jeg var så dårlig eller om jeg var så dårlig fordi jeg ikke hadde interesse av det. På skolen var jeg slik at om jeg ikke forsto det med en gang så kunne det være det samme.

På barnskolen var det vanlig pluss og minus og det gikk greit. Gangetabellen kunne jeg pga pugging. Men jeg kan den ikke på rams mer nå. På ungdomsskolen lå jeg på G hele veien. Med unntak av de ukene læreren var sykmeldt. Den perioden var egentlig litt rotete, med flere forskjellige vikarer. Men særlig den ene læreren forklarte matten slik at jeg forsto den og gjorde det også morsomt. Med den følgen at jeg i den perioden gikk opp til M! Jeg fikk lyst til å prøve, lyst til å lære. Da den perioden var over var det nedpå G igjen.

Da videregående kom prøvde læreren der så godt han kunne, men toget var gått for min del. Jeg ga helt opp og endte på en 3'er.

Nå er det slik at bare jeg ser tall så går det ned en vegg og hjernen slutter å fungere. Jeg kan ikke hjelpe barna med barneskolematten engang. Og bare ender opp med å føle meg dum som ikke forstår.