[Kaija]

Jeg er avhengig av å lese, men alt til sin tid. Er jeg travel, sliten eller lettdistrahert, orker jeg ikke de tunge bøkene som krever konsentrasjon og mye engasjement. Da synes jeg heller det er deilig å bare la seg rive med av en enkel handling og et kjent skrivemønster. I sommer leste jeg svigermors pocketserier, og ble jammen så hekta at jeg begynte å kjøpe noen selv også. -Venter spent på fortsettelsen av både Sønnavind og Rosehagen. (Her har jeg lyst til å slenge på en rødmesmily, men jeg får heller stå for at jeg liker slikt klisj også.) Barnebøker og ungdomsbøker er ofte enkle, og de kan være morsomme å lese med voksenbrillene på. Krim og slikt er også lett å la seg rive med i til tider. Mankell og Jo Nesbø er favoritter. Nå har jeg lest Anne Holts siste bok. Den var ikke veldig bra, men helt grei å lese på bussen.

Noen ganger er det kjekt med bøker som ikke gir seg ut for å være noe annet enn det de er. Jeg forventer ikke språklige finurligheter og spennende litterære grep når jeg leser slike ting. Og når jeg ikke forventer det, irriterer det meg heller ikke at det ikke er der. Mye verre er det med opphausede bøker som liksom skal være så ufattelig bra, men som bare kjeder meg nesten til døde, fordi jeg ikke finner dem halvparten så spennende som det alle skal ha dem til å være. Jostein Gaarder irriterer meg for eksempel grenseløst, til tross for at jeg bare har lest litt av det han har skrevet.

Og selvfølgelig er det deilig å ha ro, overskudd, tid, lyst og ork til å grave seg ned i riktig dype bøker som engasjerer på mange plan, og som får en til å tenke nytt og se på verden med et litt annet blikk enn før. For min del er det noen ganger bare litt tungt å finne engasjementet som skal til for å sette seg inn i slike bøker. Lesesirkler og tidsfrister håper jeg at kan få i gang lysten til å lese mer av slike bøker igjen.