[Observatøren]

Vi gjorde en nyttig øvelse i etterkant av en jul, der vi skrev ned de tradisjonene som er/var viktige for oss begge, og har siden jobbet etter den listen. Det viste seg at mannen min hadde helt andre forventninger til julen enn jeg trodde, og jeg hadde helt andre forventninger til 17.mai - alt preget av hvordan vi er vokst opp og hvilke familietradisjoner vi har vokst opp med.

Vi har gått på noen kræsjer med pyntenivå, jeg hater smådill og pynt, og mannen min ønsker seg til og med nisser på do. Men at det skal være bunad 17.mai, at det skal spises store mengder is, og at vi skal drikke champagne på kvelden - den holder stikk.

Jeg tenker at det er behagelig å droppe alt og spise Grandis istedenfor, men jeg velger å gjøre det for at barna skal ha noen referanserammer og tradisjoner. Og så gjelder det å være voksen nok til å snakke sammen om hvordan man skal prioritere og gjennomføre.