[IzziCreo]

Dette er omtrent som den saken en av lokalavisene slo opp på førstesiden for noen uker siden. Damen de intervjuet synes det var håpløst at barnehagebarn brukte lekeplassen utenfor huset hennes på dagtid, siden hun måtte sove etter nattevakt. Jeg velger å le av slikt, men egentlig er det litt trist... At man tenker at verden egentlig bør pauses fordi man har behov. Jeg bor selv i borettslag, og har en lekeplass rett utenfor huset. Jeg er i tillegg kronisk syk, og har ganske ofte behov for stillhet. Det er selvsagt ikke riktig at jeg ber gud og hvermannsen ta hensyn til meg; slik som egne barn, naboens barn eller generelt andre i relativ nærhet av meg. Joda, jeg kan selvsagt si til mine barn at det er fint om dere ikke har voldsom lek inne nå, fordi jeg er syk, men barn er barn - og det skal de få lov til å være. Og det er riktig, som flere nevner her, at hvis man velger å bo i borettslag, tett innpå naboen, så må man vise hensyn, MEN man velger også det livet og lyd følger med i den pakken. Man kan virkelig ikke forvente ro utover hva husordensreglene sier. Og for en som jobber fast nattevakter, så synes jeg det er langt utenfor å spørre om ro fra naboen uten å understreke hvorfor det er spesielt viktig i dette tilfellet. Uten spesifikasjon vil det jo egentlig tilsi at man bør vise hensyn etter alle hennes vakter, og det unner jeg ingen å ha over seg til enhver tid.

Så må man ha ro fra verden utenfor fordi man jobber nattevakter, ja, så må man finne seg husvære deretter.