[Skjevo]

Har også en tiåring som spiser lite. Det har han alltid gjort og vi har hatt mange bekymringer pga dette. Han er også veldig kresen og spiser lite variert. Blir han utfordret på dette, lar han være å spise. I perioder med sykdom blir jeg ofte helt stresset, for han slutter jo å spise flere dager før han blir syk og spiser minimalt lenge etter han har blitt frisk. Har han en løs tann eller en blemme i munnen = null spising. Ikke nysgjerrig på mat, blir til tider så matlei av sitt begrensede repertoar, men selv det motiverer ikke til variasjon.

Vår foreløpige løsning er å prøve å ikke mase for mye. Han får nok pølser, pizza og pasta oftere enn jeg kunne ønske. Ikke hver dag selvsagt. Han får nugatti og prim på brødskivene sine, da spiser han som regel. Han elsker grønnsaker og frukt, så det er ikke noe problem. Han får vitabjørner daglig. Dessuten er jeg tydelig på at han må spise jevnlig til måltidene. At kroppen trenger mat for å leve, fungere. At hjernen hans trenger nok mat og riktig mat. At han har en sultfølelse som ikke står i forhold til matbehovet, og derfor må prøve å spise selv om det ikke kjennes nødvendig. Som regel er det plass til litt mat, selv om han egentlig ikke var sulten. Stort sett fungerer dette på et vis, unntatt i sykdomsperioder.

Som toåring var det faktisk så ille at det ble vurdert magesonde. Så barn spiser ikke alltid bare de blir sultne nok.

Jeg ville fått tatt noen blodprøver for å sjekke evt mangler. Det kan jo være appetitthemmende i seg selv.