[Ruslebiffen]

Etter å ha sett noe sånt kjenner jeg på så mange ulike følelser. Det første som treffer meg er en overveldene medfølelse for det lille barnet, og så kommer følelsen av at "hvorfor i huleste poster noen dette så man uforvarende ser det?", noe jeg synes er en menneskelig reaksjon. Samtidig synes jeg den reaksjonen er vanskelig; mitt behov for å beskytte mine egne følelser og reaksjoner blir sterk, og jeg føler på en feighet over at det er sånn. Det er jo ikke meg det er synd på.

Input: Takk for tips! Det var jeg ikke klar over.

Izzi: Frøkna ble fire for over en måned siden, vi er bare litt forsinket med feiringen.