[Harriet Vane]

Det kommer nå litt an på hva slags hjem og familie man kommer fra også. I Norge er det tilsynelatende veldig egalitært, men det er forskjell. Min morfar, dannet Høiremann fra fiin familie, sa Smakelig måltid, Takk for i aften, Etter Dem og holdt opp døren for alle damer. Hans barn har vært litt forvirrey på om de skulle følge den strenge oppdragelsen hjemmefra eller hva andre gjorde, siden de vokste opp i mer arbeiderklassestrøk enn hva min morfar gjorde.

Jeg hadde naboer og klassekamerater som ikke visste hvordan man hilser på folk, som ikke sa takk, værsågod, velbekomme eller spurte om det var greit å gå fra bordet. Det var jo på sånne ting man merket (og merker) forskjell på folk. I Norge har vel de fleste tradisjonelt dannete snobbet nedover i løpet av et par generasjoner. Mange fra arbeiderklassen i løpet av en generasjon eller to har fått OK lønn og posisjon, men har ikke med seg Etter Dem eller Smakelig Måltid hjemmefra og kløner litt rundt i landskapet for hva man skal gjøre og ikke gjøre, hvilken gaffel man skal begynne med eller om det er greit å holde døren opp for feminister. Det tåpeligste jeg vet er folk som mener det er "falskt" med høflighetsfraser. Utrolig irriterende. Det er jo ikke "falskt", det er høflig! Det er hyggelig! Det gir trygghet og forutsigbarhet, det er fornuftig og får ting til å gli lettere.

Jeg prøver å dressere ungene mine ganske hardt når det gjelder høflighet, kunsten å konversere og hva man skal si til hvem når. Det er en lang vei igjen, men vi øver og øver.