[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

I mine øyne hadde det å invitere med et barn på ferie, enten betalt eller ikke, vært en hyggelig gest og jeg synes det er ordentlig kjipt dersom dette skal være noe negativt fordi folk ikke klrer å si nei til egne tenåringer.

Enig. Nå er det stadig vekk slik at ett barn i familien drar mer på feriebudsjettet enn andre hos oss, det synes jeg ikke er negativt - vi skal da ikke dele likt?!? I år skal 11-åringen på leir i utlandet som fort drar seg på 15000 med alt som følger med av reise, leiravgift osv., og så har vi andre billigferie for resten av budsjettet.

Hadde et barn blitt invitert med av en venn hadde det
1. vært kjempehyggelig å bli spurt
2. vi hadde prøvd å få det til innen rimelighetens grenser
3. ifht billetter osv. hadde jeg da virkelig forutsatt at vi skulle spytte i selv
4. hvis det er vanskelig å få til pga tid, økonomi eller annet, er det helt uproblematisk å si at det ikke passer, men takk for at du spurte. Gjerne en annen gang.

ifht å spørre barn om å være med oss på ferie er det ikke så veldig aktuelt ennå, ut over en og annen overnatting. Men kjenner at det er nok noen jeg kunne bedt, og noen absolutt ikke. Skillet går for meg primært på de barna som ikke har noen sperrer på hva de meddeler og kommenterer, som jeg bare orker i små porsjoner.