[Polyanna]

Sånn var min minste. Ikke store mandler (det jeg vet) men veldig velutviklet brekningsrefleks, så han brakk seg av alt før han knakk spisekoden. Han var godt over året, tror jeg.

Jeg gjorde det sånn at når han satt til bords med oss så la vi ørsmå biter av mat på bordet foran ham (type minste småbitene av brokkoli), og av og til fattet han interesse for dette, lekte med det, og noen ganger havnet det i munnen.

Det som gjorde at det løsnet var at han fikk sveler. Tanten min var hos oss, jeg hadde stekt sveler til ørten voksne or ørtifjørti unger, og tante spurte om hun fikk lov til å gi ham litt. "Jada" sa jeg "men del dem smått opp, han brekker seg lett, og det spørs om han vil ha noe, han nekter annet enn finmost mat". Så hadde jeg nok med annen hurlumhei en stund, og så sier Tante "nå har han spist to hele sveler!".

Og etter det spiste han hva som helst. Han måtte liksom finne ut av hvordan maten kunne komme forbi halsen uten å utløse en brekningsrefleks.


Hvis det virker som om det er interessen det handler om og du ikke har noen magefølelse på store mandler, så ville jeg fortsatt med mos, og alltid tilbudt diverse brødskiver, grønnsaker i biter osv. når dere andre spiser og ventet på at det en dag skulle løsne.