[Matilda]

Sjølsagt kan man ikke vekte ensomhet. Jeg betviler ikke at journalisten følte seg ensom. Jeg synes likevel det er et poeng at en sånn ferietur i stor grad er sjølvalgt (sjøl om ensomheten ikke er det), i mitt høyst reelle eksempel med nitti år gammel dame var det ikke det. Hun var for sjuk til å klare seg aleine, fikk ikke plass på aldershjem, fikk ikke besøk av andre enn naboen og hadde flere ganger bedt om hjelp, men fikk det ikke. Og det var ikke katten som døde, det var hun - men hun ville ha katten avliva, så den kunne gravlegges med henne (jeg antar det ikke er lov, men det var nå ønsket hennes). Over nitti år med levd liv, og den nærmeste hun hadde var en katt. Jeg synes det er hjerteskjærende. Det var altså mest ordbruken "ekstremversjonen av ensomhet" jeg reagerte på, for jeg mener at man ikke er så ekstremt ensom hvis man kan velge bort situasjoner man føler seg så ensom i. Og jeg sliter med å se poenget i å reise bort med kun bøker som selskap, dersom man ikke trives med det. Hvorfor i all verden?