[bina]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Hva gjorde man egentlig før mobilens tid? Jeg mener, når du visste at du skulle snakke med noen andre på telefonen om PRIVATE ting, dro du med deg telefonapparatet ut på terrassen i rekkehuset? Tok du samtalen i en telefonboks på nærmeste kjøpesenter? For de aller, aller fleste ville det være naturlig å ha private samtaler i litt mer private omgivelser enn køen på REMA.

Jeg synes det er helt underlig hvor "tilgjengelige" enkelte må være til enhver tid. Det virker som om det å snakke i mobilen er helt greit uansett hvor og når, folk stopper jo opp i det meste av det de gjør for å svare hvis mobilen ringer...

Jeg kjenner at jeg blir skikkelig irritert når jeg skal levere ut medisiner på apoteket (er farmasøyt), og blir forstyrret av andre kunder som står og snakker i mobilen i reseptur/skranke (vi har klistremerker med mobilforbud). I enkelte settinger er det bare så frekt å snakker høyt og forstyrrende, total mangel på de berømte "antennene".

Jeg stusser litt på hvor i verden dere bor. Før i tiden... ja, mange snakket også "før i tiden" privat utendørs. Blant annet i telefonkiosker. Før i tiden hadde ikke alle fasttelefon hjemme (og snakker vi om skikkelig "før i tiden" så var det ventelister for å få installert telefon), så skulle de snakke med noen så var det å gå i nærmeste telefonkiosk.

Gammel som jeg er benyttet jeg meg mye av telefonkiosker i studietiden, og førte mang en privat samtale i telefonkiosker.

Dessuten - helt siden trådløse telefoner kom på markedet har mange valgt å ta med telefonen ut på terrassen eller hagen, og fører private samtaler der.

Som om ikke det var nok så er det mange av oss som bor tett i tett. I blokker, rekkehus, leilighetsbygg, osv. Bare man har vinduene åpne så flyter naboens private samtale inn i stua di.

Så hvor privat skal man egentlig være? Hvor er egentlig forskjellen mellom å sitte på terrassen sin, eller i sin egen stue, mens naboen overhører samtalen - og det å oppholde seg i det "offentlige rom" og føre samtalen der?