[Guava]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Jeg leste denne kronikken i Aftenposten nå om fiskevelferd:
http://www.aftenposten.no/meninger/d...e-7672839.html

Jeg synes den er interessant og tankevekkende. Hva er det som gjør at vi er så likeglade i forhold til fiskevelferd? Er det fordi fiskene i liten grad kan gi synlig/hørbart uttrykk for smerte, eller hva er det? Jeg kunne godt finne på å lære ungene å ta livet av en selvfisket fisk, men det er ikke aktuelt å lære dem å vri halsen rundt på en kylling. Er det en logisk forskjell her?

Jeg ser ikke det store problemet med å ha med unger på kyllingslakt heller. Det var en helt naturlig del av min oppvekst i alle fall.

Trass i at jeg synes det er uproblematisk og i tillegg synes det er uproblematisk at unger ser at rådyr bli skutt og bløgget tenker jeg at det er forskjell på rådyr, kylling, fisk, veps og mygg. Jeg er tilhenger av at dyr skal avlives på mest effektivt vis og at man skal tilstrebe at lidelse reduseres.
Jeg lærer ungene at det å seigpine en veps er feil, men å smekke en veps på stuevinduet med en avis er OK. Det handler for meg mest om holdningen rundt det å seigpine enn om omtanken jeg har overfor den konkrete vepsen eller mygg for den saks skyld.

Å la unger slakte fisk synes jeg er helt utmerket og også der må de lære godt håndverk slik at ikke fisk seigpines, men blir slaktet kjapt og effektivt.
Å fiske for moro og å kaste uti skadet fisk er noe jeg er oppdratt til å ikke gjøre.

Å slakte kylling for moro er heller ikke noe man gjør og man slakter dem kjapt og effektivt.