[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Loar, her.

Jeg er en jente som er adoptert fra utlandet. Jeg kom her som liten. Foreldrende mine gav meg vekk. Jeg har aldri fått møte mine biologiske foreldre. Jeg synest at denne tanken her helt forferdelig. Hele tiden har folk diskriminert meg fordi at jeg er født i utlandet. Mange sier at jeg ikke er norsk. Jeg skulle heller ønske at jeg ble født som en katt en å bli adoptert. Hva tenker dere om oss adopterte?.

Hva jeg tenker? Jeg har to adopterte barn selv, ei som vet alt om bakgrunnen sin, en som er hittebarn og som vi dermed vet ingenting om. Begge to har hatt perioder hvor de har grublet på bakgrunnen sin, men ingen av dem har noen sinne blitt ertet eller diskriminert. Kanskje fordi det er så vanlig å se "annerledes" ut, slik at man derfor ikke skiller seg ut? På fotballlaget til sønnen min er det en adoptert, en som har mor adoptert fra Sør-Korea, to gutter med foreldre født i Afrika og en gutt som er født i India (og som bor midlertidig i Norge). I klassen er det flere med ulik bakgrunn, og også en (norskættet) som bor i fosterhjem.

Men det er vondt å høre at du føler slik du gjør.

Det finnes en side for unge adopterte (jeg vet ikke alderen din, men har inntrykk av at du er ung?). Kanskje du kan finne råd, trøst og støtte der?

http://www.ungadoptert.no/