Sv: Blir du totalt loco?
Jeg går all in. Blir totalt oppslukt, av og til i den grad at jeg glemmer å spise. Som den gang jeg rigget til mørkerom i kjelleren der vi bodde for lenge siden. Bare ett bilde til, bare én justering der, bare litt pirk med skyggene nederst til venstre osv.
Akkurat det der med å ville bare litt til, er ganske generalisert hos meg. Alt fra motstand mot å ta pause på jobb når arbeidet virkelig går unna til å stadig ville pushe fysiske grenser. Jeg er ingen adrenalinjunkie, (tror jeg) men får lett det deilige kicket når jeg pusher på ukjent område.
Så har vi interessen for sykkelsport. Har vært på en del ritt etterhvert, lest 20-30 bøker relatert til sykling, bosetter meg på twitter i sesongen og kan ikke reise på ferie i juli - bortsett fra til utvalgte steder i Frankrike - fordi da er det Tour de France. All in og loco så det holder.
Fjell- og toppturer; Jeg drar gjerne ut i verden alene og har en intens glede av å gå i ukjent terreng. Å ikke vite hva som møter meg rundt neste sving. Det er da jeg har lett for å glemme tida. Bare litt til ... Og der ble det mørkt og hodelykta ligger igjen hjemme. Jadda.
Er det et tema som av en eller annen grunn fanger interessen, innhenter jeg det jeg kan av informasjon. Dette kan like gjerne være trigget av en bisetning i en skjønnlitterær bok som en diskusjon på jobb. Og det å dykke ned i et spesielt emne gir meg også et lite lykke-kick.
Det er mange områder jeg er ganske laid back på, hvor jeg gjør ting godt nok og til og med slurver. Men når det gjelder hobbies og interesser så yter jeg 100%. Her blir aldri noe utført halvhjertet eller halvveis, og om man kaller det kick, lykke eller galskap så er det uansett et sted det er godt å være.
|