[noen]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Verken Blue Nun eller ketsjup til biff kommer på mitt bord, men jeg går gjerne for kompromisser. For eksempel serverer jeg typisk landkylling til folk som er redd for kjøtt som ikke er gjennomstekt, og blide, bærdrevne italienske rødviner til folk i JP Chenet-leiren. Men jeg må synes det er godt selv. Ellers gidder jeg ikke.

Det siste du skriver er jo viktig. Selvfølgelig skal man kunne servere noe man synes er godt på sitt eget bord. Men om jeg hadde laget biff og en av gjestene hadde spurt etter ketchupen, hadde det ikke vært noe problem for meg å ta den fram. Så lenge ikke gjesten hadde insistert på at jeg skulle ha ketchup på min biff.

Og når mannen til Tussa spør gjesten om hvilken vin de vil han skal handle inn, må man jo tåle et ærlig svar. Ellers får man la være å spørre. Tussa og mannen kan jo kose seg med den vinen de liker best.

Vi har forskjellig luktesans og smaksløker, vi har forskjellig gehør og vi har forskjellig fargesyn (rød for meg kan være noe annet enn rød for deg). Og ikke minst har vi forskjellige interesser.

Jeg synes voksne folk skal få ha smaken og skepsisen sin i fred, så lenge det ikke gå ut over andre enn dem selv.