[Flubby]

Jeg trodde jeg var skikkelig loco geocacher. På en helt vanlig mandag sitter jeg hjemme, godt plantet i sofaen og pleier en relativt fersk bronkitt. Plutselig plinger telefonen, ny geocache bare 400 meter fra huset vårt Jeg slenger på meg klærne, og hiver meg i bilen for her ante jeg muligheten til å være F.T.F., first to find Etter å ha funnet en passe parkeringsplass, snubler jeg gjennom kratt i bekmørtna ned mot fjæresteinene. Lommelykt? Næh, det glemte jeg. Oppskrapet på leggene av kvist som kantklipperen har latt stå igjen etter i sommer ankommer jeg der cachen skal være, ør av adrenalin siden jeg faktisk er først på stedet. Etter noen minutter kommer flere til, og etter litt fliring og loggsignering blir jeg stående å prate med en av byens ivrigste utleggere, vi har parkert på samme sted. Hun forsikrer meg om at det IKKE er loco å styrte ut i regnet seint på kvelden uten lykt, det var et hendelig uhell. Hun derimot er loco, for hun kjører rundt med sammenleggbar stige i bilen - til enhver tid