[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Dette er forhåpentligvis en gedigen misforståelse i en mildt sagt forenklet fremstilling.
Om man tar bort det du omtaler som terminale smerter (altså f. eks smerter knyttet til langtkommen kreft eller andre sykdommer med en nært forestående dødelig utgang) sitter man igjen med en lang rekke ulike smertetilstander der medikamentell behandling i kombinasjon med annen, ikke-medikamentell behandling er det optimale for å hjelpe pasienten til en best mulig livskvalitet og mestring.

Jeg tror at slike misforståelser, holdninger eller hva jeg skal kalle det er en faktor som er med på å stigmatisere smertepasienter som potensielle misbrukere.

Jeg mente ikke å stigmatisere smertepasienter, så om det var slik du tolket innlegget mitt, legger jeg meg flat for det. Det handler jo ikke om at pasienter med kroniske smerter skal kunne tenke seg smertefrie, men at de finner en vei der misbruk ikke blir en del av problematikken. Ikke nødvendigvis uten hjelp av smertestillende.

På den annen side er jo dette en ganske omfattende problemstilling. Hva som oppleves som smerter og hva som oppleves som god lindring er jo veldig individuelt. Og, dette sier jeg helt uten noen som helst antydning til at dette er noe gjelder spesielt for mennesker med kroniske smerter, man ser vel en økning blandt de som misbruker for eksempel beroligende medisiner eller sterke smertestillende. Og det er kanskje en lengre "vei" til å se selv at man har ett problem når medisinene har blitt foreskrevet av lege. Da har man, eller har hatt, en valid grunn til at man fikk medisinene i utgangspunktet noe som gjør det vanskelig å se hvor nødvendighet kommer inn og misbruk overtar.