[arrow]

Det er mange faktorer som spiller inn og det er vanskelig å si noe om hvordan hunden din vil bli om man bare ser på forskjellen mellom han og tispe. Jeg kjenner både rolige og heller overivrige hannhunder, likedan med tisper. Man forventer i utgangspunktet ikke mer hyper adferd hos hannhundene, mer ut fra foreldrene og rasen egentlig (jeg tenker f.eks. bokser eller gordon setter). Hundeekspertene bruker av og til begrepet intensitet, og det er en faktor som både er nedarvet og den kan forsterkes / dempes i oppveksten (senere også for den saks skyld). Har du sjanse til å møte både mor og far har du ganske god peiling i hvilke retning intensiteten i valpene vil peke. Sosialisering er en egen post på programmet under oppveksten. Det er den beste muligheten hunden har til å lære å møte og omgås andre hunder. Det den opplever det første året setter mye av grunnlaget for hvordan den vil omgås andre senere. Hunder har et utall måter de kan orde den sosiale utvekslingen, både når det gjelder samme og motsatt kjønn. Hunden lærer å omgås andre hunder (hundespråket om du vil) og utviklingen går i faser etterhvert som den vokser. Man skal gjennom litt av hvert fra liten valp, til unghund og senere. Når de passerer to år har de en fase hvor de tester ut hvor sterk de er og svarer mer igjen på andre hunders adferd. Går denne fasen greit blir det ikke så viktig i ettertid. En erfaren hundeoppdretter jeg kjenner sier hannhundene er letter og mer trofast enn tispene; følger du ham opp og samarbeider bra med ham gjennom disse fasene har du mye igjen for det senere. Tispene beskriver hun som mer lunefull og egenrådig helle livet. I praksis er hunden ikke bare kjønn, kanskje mest individer. Når man ser på tispe versus hannhund er det mye det samme man skal gjennom, man får bare annen vinkling på utfordringene og de må håndteres hva som enn dukker opp. Hannhundene jeg har kjent opp gjennom årene har generelt sett ikke vært noe vanskeligere enn tispene.