[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg har nesten utelukkende kvinnelige venner. Jeg skrev i en annen tråd om hvordan jeg alltid har hatt problemer med å forholde meg til det motsatte kjønn, og det er vel litt av årsaken. Jeg kjenner dessuten nesten ingen vennepar – jeg har til og med venninner som har vært gift i en årrekke uten at jeg i det hele tatt har møtt mannen deres.

Jeg savner å ha flere mannlige venner, faktisk. Det ville vært berikende.

Jeg tror at det er en positiv ting å ha venner av det motsatte kjønn. Ikke sånn livsomveltende viktig, men en koselig greie.

Ikke at dette gjelder noe spesielt for deg Divine, du er flink til å se folk som en person.
Men jeg synes enkelte, både menn og kvinner egentlig, som ikke har venner av motsatt kjønn kan innta en veldig "de er en annen type folk" overfor det motsatte kjønnet. Og jeg synes at de som ofte snakker om "vi kvinner" og "vi menn" når de egentlig kun mener seg selv, de har ofte ingen venner av det motsatte kjønn.

For når man har mange venner av det motsatte kjønn så ser en jo at i bunn og grunn er ikke menn og kvinner så forskjellig som gruppe, de personlige forskjellene er mye større.