Sv: Mammakveld (er jeg urimelig)
Simone: Det er jo noe med at brente barn skyr ilden, og det er ikke lett når man drar med seg gamle erfaringer inn i nye. Jeg var der du er, bare at jeg følte meg (og fremdeles ofte føler meg) mindreverdig og utilstrekkelig sammen med andre, uavhengig av kjønn. Tro meg, andre merker dette, og fra andre siden ser det ut som skepsis og mistro, og da er det ikke lett for dem heller å trives. Jeg vet det ikke er lett, jeg jobber knallhardt med dette selv, men prøv å nullstille deg i situasjoner der du må omgås andre kvinner. Jeg vet det ikke går an å styre hva man føler, men du kan styre hva du tenker. Jeg tror du hadde kommet langt med å hvertfall slutte å tenke at du er (eller at andre mener du er) mindreverdig i sosiale sammenhenger. For det er du ikke, men det er jammen lett å føle det slik.
Jeg har blitt flinkere, og til min store overraskelse oppdager jeg at jeg går sammen med veldig mange fler enn jeg trodde før.

__________________
«If you can’t be a good example, at least be a horrible warning.»
- Aileen Wuornos, seriemorder
|