[Møøse]

Dette går vel mest på at man føler forskjellig på ting. Mannen og jeg er veldig sånn som både gjerne vil ha (og trenger!) litt avlastningstid i blant, og som savner barna veldig når de ikke er hos oss. Men for meg blir det litt feil å si at det er rart man ikke blir trist og savner barna. Det blir riktigere å si "det er ikke rart at man savner barna". Det er naturlig å gjøre det, men det er ikke nødvendigvis rart å ikke gjøre det. Alle føler forskjellig selv om vi er like glade i barna våre alle sammen.