[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Så hva mener dere om dette? Spesialskoler ble jo i stor grad avviklet for en del år tilbake. Barn med utfordringer skal få gå på vanlig skole med andre barn både med og uten diagnoser. Jeg ser definitivt at det har noe positivt for seg. Samtidig så er ressursene knappe og jeg er ikke like sikker på om de ungene får den oppfølgingen og tilpasningen de trenger.

Jeg har hatt dette nært på i to runder som prosjektleder ved skoleutbygginger. Den ene gangen bygget vi skole med en spesialavdeling for barn med asperger og den andre gange var spesialavdelingen en hørselsavdeling. Begge skolene nøt veldig godt av det gode miljøet de fikk for spesialpedagoger av ulike slag. De sa det rett ut at det at de er flere har veldig mye å si både for dem som fagpersoner, men også for det tilbudet ungene får.

Det er noe litt merkelig med det der. Hørselsklassene er det visst ingen som har problemer med. Dit kommer unger fra nabokommunene også, men aspergeravdelingen var veldig omdiskutert. Er det sånn at fysiske handicap er greit å tilrettelegge for i folks øyne, mens andre problemstillinger skal man ikke lage egne avdelinger for? Er det noe misforstått politisk korrekthet ute og går her? Begge avdelingene prøvde på sin måte å få til omvendt integrering i tillegg til vanlig integrering, altså at funksjonsfriske barn blir invitert inn i spesialavdelingen i tillegg til at barna fra spesialavdelingen også er ute i sine respektive klasser. Så dette med å sørge for at bånd skapes og styrkes på tross av ulikhetene blir godt tatt vare på, i tillegg til at ungene får ungervisning som er spesialtilpasset. Dette ble behandlet veldig likt på de to avdelingene på tross av at problemstillingen er så forskjellige.

En ting til: Selv om aspergerklassene var omdiskutert her, så var foreldrene veldig begeistret. Mange søkte seg dit og fikk de ikke plass valgte de å flytte til denne skolekretsen for å få plass allikevel.