[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Enig med deg, og jeg opplever også at det jeg kjenner som klager over lekser utelukkende bruker foreldrenes tid og energi som argument mot lekser.

Her hører du jo andre argumenter da. Vi er en ressurssterk familie med bare ett barn. Et svært intelligent barn, men med konsentrasjonsproblemer. Hans klasse får ikke mye lekser, nettopp fordi vi har en høy andel barn med foreldre som ikke kan hjelpe, men allikevel bruker vi rundt to timer hver uke. Det er ikke to timer han bruker, men to timer vi som familie bruker fordi vi må sitte sammen med ham og gjete ham gjennom. Andre barn uten de utfordringene vil jeg tro går gjennom den mengden lekser på 30 minutter. Det er ikke min tidsklemme jeg er bekymret for, men hans motivasjon og selvbilde. Han er sliten når han kommer hjem, og selv om vi sørger for at både blodsukker er på topp og all distraksjoner borte er det ikke lystbetont arbeid, akkurat. Jeg er bekymret for de barna som går på skoler som ikke ønsker å tilrettelegge for at de har elever med foreldre som ikke kan språket, ikke kan skrive, ikke kan lese, eller rett og slett ikke ser noe poeng i å sørge for at ungene gjør lekser.

Jeg er helt for at foreldre skal både ansvarliggjøres og involveres, men jeg mener man må tenke alternativt. Så vidt jeg vet viser vel de fleste undersøkelser at lekser ikke gjør noe fra eller til når det kommer til læring, men at det bidrar til å øke forskjeller.