[Nenne]

Godt spørsmål. Det er veldig vanskelig å svare på.

Jeg vet ikke helt hva jeg tror. Jeg har landet på at jeg passer i kategorien agnostiker tror jeg. På den ene siden ser jeg at i den store, vide verden så er religionene jammen meg mer en svøpe enn noe positivt. Jeg tenker at John Lennons "Imagine" blir mer og mer virkelig for meg. Jeg tror i grunnen verden samlet sett ville vært et bedre sted uten religion i det hele tatt, men så er det den lille tanken som henger seg opp bakerst i hodet som sier "Jammen, hva hvis...?" og så vet jeg ikke da.

Det er nok som du sier, Divine, noe av barnetroen som henger igjen. For jeg er ikke en person som trenger en gud for å forklare verden rundt meg eller for å finne meningen med ting. De store østlige religionene synes jeg er det reneste dillball. Gjenfødelse basert på hvor godt du levde ditt forrige liv for eksempel er virkelig ikke noe jeg greier å ta på alvor.

Jeg synes det hadde vært fint om det var en gud, men jeg ville ha brukt første anledning til å stille vedkommende spørsmålet hvor i all verden h*n var alle de gangene da gudommelig inngripen hadde vært på sin plass.

Er jeg egentlig så lite troende at jeg ikke burde ha vært her?