[Guava]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Den biten skjønner jeg også da. Jeg synes bare det stemmer så veldig dårlig med at ikke en spurv faller til jorden uten at han vil det, liksom.

"Ikke en av dem faller til jorden uten at deres Far er der" er det som står i Matteus 10. For meg er det et bilde på Guds nærvær i smerten og fortvilelsen, ikke en beskrivelse av fatalisme.

Det er nok der min tro befinner seg mest. Gudstroen tar ikke bort smerte, men jeg opplever at Gud er der midt i smerten. Ikke så lett å beskrive kort.