[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg skjønner at du tror det, og det er selvsagt helt greit. Men dette er jo en trend som har kommet de siste årene. Det var ikke så mye gudetakking på søtti- og åttitallet. Så min himling har nok vel så mye med at jeg syns USA er på full fart i feil retning, religionsmessig sett, hvor det å ikke ha en gudetro er svært lite akseptert. Jeg tror mange takker gud i den talen i redsel for å frastøte seg et sterkt, hyperreligiøst publikum. Det er rett og slett ikke en "normalfordeling" i takkingen. Hadde det bare vært de som virkelig trodde som takket gud, så hadde jeg selvføligeg ikke himlet.

Jeg himler også forsåvidt over amerikanske takketaler, men det er fordi de er så innmari amerikanske. Alt er på et vis så voldsomt. De har sine konvensjoner for hvordan de gjør ting på en scene som avviker ganske mye fra våre, og jeg vet ikke om man egentlig kan legge så veldig mye mer i det. I Norge er det jo stikk motsatt, der ville en tilsvarende statement kunne medføre slutten på karrieren og massiv negativ mediaomtale. Her holder man sånt for seg selv. (jeg er klar over at jeg overdriver). Poenget mitt er at jeg tror ikke du kan ta observasjoner i USA og ekstrapolere det på norske kristne på noe plan, det ligger to ganske ulike kulturer der som gjør at det får ganske ulikt uttrykk i det offentlige rom.

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Selvsagt er det trist, men det er jo på et vis ikke så mye jeg kan gjøre noe med. Jeg kan jobbe med å få tilbake troen på mennesket, men om jeg tror på mennesket eller en kraft i mennesket / gudekraft, gjør ikke så veldig stor forskjell, sånn egentlig.

Jeg får behov for å gi deg en klem når jeg leser dette. Det høres vondt ut å miste troen på mennesker.

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Men, som Esme, finner jeg jo også en enorm befrielse i ateismen. Det er et lett valg for meg, og jeg har det mye bedre.

Jeg kan forstå at man fint kan finne befrielse i ateismen. Det er på mange måter et ganske greit verdensbilde å forholde seg til. Da tenker jeg på en avklart ateisme og ikke den jeg opplever kjennetegner endel medlemmer i HEF som først og fremst er sinte på kirka og alt den står for og hvor ateismen ser ut til å spille en litt annen rolle. Jeg kunne ha levd veldig fint med det hvis jeg virkelig hadde trodd det var riktig tror jeg.