[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Avatar, her.

Bursdager har blitt så "stort" at jeg melder meg helt ut. Ridebursdager, restaurantbursdager (på "voksen"restaurant), Freia-bursdager, Build-a-bear bursdager osv osv. Hvor inkluderende er det liksom?! Hvordan føler de som ikke har råd til det seg? Jeg liker det svært, svært dårlig og dessverre går det utover mine barn, for hver gang de har bursdag kjenner jeg at jeg ønsker å rømme og komme tilbake når det er over. Vi har RÅD til de flotteste feiringene, men jeg nekter. Jeg vil ikke.

Jeg er enig med deg, og vi ønsker bevisst ikke å ha slike dyre bursdager. I klassen til storebror har de fleste god råd. Det betyr at for de som ikke har det kan det fort bli ubehagelig, og ikke minst leit for barnet, å prøve å henge med på denne typen bursdager. Heldigvis har det foreløpig vært kun hjemmebursdager, med ett unntak hvor to gikk sammen om lekelandbursdag. Jeg håper virkelig det holder seg slik.

Til sammenligning har jeg en venninne hvor foreldrene til barna i barnehagen ser ut til å prøve å overgå hverandre hva gjelder bursdager. Jeg kommer fremdeles ikke over den familien som leide inn sushikokk for å lage maten foreldrene som fulgte barna skulle spise.