[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Avatar, her.

Bursdager har blitt en greie for meg som kun er kjip. Å inkludere alle er en ting, fra skolealder er det lett. Men, det er ikke bare det. Bursdager har blitt så "stort" at jeg melder meg helt ut. Ridebursdager, restaurantbursdager (på "voksen"restaurant), Freia-bursdager, Build-a-bear bursdager osv osv. Hvor inkluderende er det liksom?! Hvordan føler de som ikke har råd til det seg? Jeg liker det svært, svært dårlig og dessverre går det utover mine barn, for hver gang de har bursdag kjenner jeg at jeg ønsker å rømme og komme tilbake når det er over. Vi har RÅD til de flotteste feiringene, men jeg nekter. Jeg vil ikke.

Vi kaster oss heller ikke på denne karusellen, og det koster meg ikke en kalori. Jeg vet vi lager helt fine bursdagsfeiringer hjemme i egen stue, og det er godt nok! Barna, både mine og gjestene, er kjempefornøyde. Jeg tror like mye foreldre er med på å skru opp forventningene, som at barna har dem selv. Og, ja, vi har god plass, men det har også 90% av de andre som bor her...