[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Med tre språk i fagkretsen (tysk, engelsk og nordisk) har jeg lest og tolket en god del løsrevne dikt. På videregående valgte jeg nesten konsekvent de stiloppgavene som bestod av diktanalyse.

Dette hørtes mistenkelig kjent ut (bortsett fra at jeg har litt andre språk i fagkretsen). Jeg har vel funnet ut at jeg er for lat til å bli noen stor lyrikkleser – jeg tar meg rett og slett ikke den tida som skal til, hvis ikke det er et element av tvang og eksamen med i bildet. Men jeg har alltid elsket å analysere dikt i skole- og studiesammenheng, og har også lest meg opp på en del lyrikere i forlengelsen. Wergeland, Welhaven og Ivar Aasen (ja faktisk, han er ikke verst som lyriker!). Tor Jonsson. Arnulf Øverland. Jens Bjørneboe. Sylvia Plath, jeg også. Catullus. Olav H. Hauge. Inger Hagerup. Pusjkin, Lermontov, Pasternak og Akhmatova. John Donne, Shakespeare. Mye av det sitter godt fast i hjernebarken fortsatt, jeg har alltid likt å lære dikt utenat.

Jeg liker forresten veldig godt sånne "Lyrikk på reisen"-plakater. En t-bane-tur er som regel ganske passelig lang til å fordøye et lite dikt.