[Retz]

Opprinnelig lagt inn av Marla Singer, her.

Jeg forestilte meg at jeg hadde litt stor intimsone - før jeg leste denne tråden. Jeg er nok ganske komfortabel med fysisk nærkontakt, men kjenner meg igjen i det Retz skriver; det er forskjell på om det er påtvunget eller ikke. Nærkontakt på et fullt tog, for eksempel, er ingen problem. Jeg foretrekker riktignok å sitte på det innerste setet, med ledig sete ved siden av meg, men noe annet er ikke plagsomt. Nå var riktignok spørsmålet til Bokormen hva man liker om man har valgmuligheter, og da foretrekker jeg nok litt armslag.

Men, jeg stusser over noen av utsagnene i tråden, for eksempel denne:



Dette hadde jeg syntes var veldig rart. Gjør du det som om det er det eneste naturlige, eller forklarer du hvorfor du flytter deg? Jeg synes det virker veldig merkelig å be andre sette seg et annet sted så lenge de ikke setter seg på deg.



Hva sikter du (og andre) til med det siste? Jeg liker veldig godt å sitte alene på bussen til/fra jobb (et utslag av introverthet, ikke liten intimsone), men føler at jeg må sette meg ved siden av bekjente hvis jeg ser dem. Sier dere nå at det har vært helt unødvendig?

Neida, det blir noe annet. Det funker jo ikke så godt at man setter seg flere seter borte fra den bekjente, og så prater over hodene på menneskene som er plassert i mellom.