[gullet]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Vi kan fint bo her til livet ender, men ser for meg at vi flytter til noe mindre etterhvert.

Dette er noe jegvet vil by på problemer her i huset, for jeg vet at mannen kommer til å ville bosette seg i en liten leilighet midt i byen så snart ungene er ute v huset. Der er ikke jeg...

Jeg vil for det første ha en bolig som jeg kan ta i mot barn med familier i, og ikke ti ville hester får meg ned til byen i en leilighet.

Jeg pleier å tulle med dette og si at når den dagen kommer, så selger vi her og flytter til hvert vårt sted... Jeg litt landlig til, med god plass, og han ned i byen. Det verste er at det ikke er tull fra min side en gang

Jeg kjenner noen som gjorde det. Bare at de bodde i hver sin enorme enebolig. Hun der de alltid hadde bodd, han på drømmetomta ved sjøen. Sånn bodde de til en av dem døde.

Det er ikke aktuelt for oss, men vi er nesten pensjonister før ungene flytter hjemmefra(Far kan gå av om åtte år) og før ungene flytter kan vi ikke tenke oss å flytte.
Huset er på fire plan pluss kjeller, stor hage, mye å måke, så vi må beholde helsa skal vi bli boende.
Men drømmen er en lettstelt leilighet på et plan før vi skal inn på sykehjemmet.