[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg antar at man tenker at man ikke vil flytte flere ganger, og derfor flytter til et sted man også kan klare å vedlikeholde når man er 80.
Men jeg syntes også Esme sitt innspill var interessant, og har grublet litt på det i ettermiddag. Kan det være slik at de som i utgangspunktet ikke er så aktive, har lett for å velge "lettstelt", mens de som har mye for seg hele tiden, ikke synes det gjør så mye å bli boende et sted som krever litt? Svigers har gått for "lettstelt" nå, men de har i grunn alltid, iallfall i de snart 20 årene jeg har kjent dem, vært av den forsiktige typen som liker seg best inne i stua. Mine foreldre er rundt 70, men har ingen planer om å selge et hus som langt fra er lettstelt. De er aktive begge to, og har alltid likt å styre med busker, mat, hus, maling og det som er, og har sjelden tid til å sitte så lenge i stua.

Det KAN jo hende, men mine foreldre flyttet fra enebolig og hage lenge før de var 60. Ikke fordi de er makelig anlagt, men fordi de reiser så mye at de ikke vil ha forpliktelsene. De er på hytta (med hage), hos oss, på lange ferier, på helgeturer.

Og det er sånn jeg ser for meg pensjonsalderen også; vinteren på reise, sommeren på Øen, med barnebarn og alene. Da har jeg ikke noe behov for å plukke epler og russetamponger fra egen hage i tillegg.