[Dixie Diner]

Jeg har alltid elsket 17 mai. Det var før vi fikk skolebarn. Da koste vi oss med lange frokoster og hadde tid til å se Folketoget og lignende. Nå er det egentlig mer stress enn noe annet. Opp tidlig, ikke tid til noe kosefrokost for ungene skal møte i toget kl 8.45 (og det er fullt kaos der, så vi må kjøre VELDIG tidlig), stresser med hva vi skal ha på oss, må ned på skolen og delta i foreldreansvar, ungene deltar i leker der eneste premie er snop de ikke kan spise (rart at ikke flere tenker over dette med allergier osv), det regner alltid og er bikkjekaldt, altfor mye folk på skolen så jeg får omtrent klaustrofobifølelse ... Jeg har alltid vært den som har fnyst litt av folk som sier de stresser med slike dager, for det er jo bare å planlegge. Og det er jeg veldig flink til, som regel. Men akkurat nasjonaldagen er bare blitt en dag jeg vil ha fort overstått, dessverre. Viktig å nevne at jeg ikke viser min "misnøye" overfor ungene overhodet. Hadde noen spurt dem om mora likte 17. mai, hadde de nok sagt at jeg elsket den. Så jeg skjuler det nok godt.

Gi meg heller jul. Jeg LEVER for julen.