[Tallulah]

Jeg likte den ikke. Jeg fant den drepende kjedelig, og irriterende. Jeg likte de første sidene veldig godt, der hvor han bodde på gården, og hvor han ble sendt avgårde til universitetet. Jeg syns språket kledde den delen av boka, men trodde det skulle bli mer blomstrende når Stoner også bomstret, både intellektuelt og menneskelig. Det kan vel dog diskuteres om han noensinne blomstret menneskelig.

Frem til Edith virkelig gikk inn for å bli preggers kjedet boka meg, men akkurat den delen var jo ganske spes, og den var jo enn smule mer interessant etter det. Men jeg tror jeg irriterte meg for mye over Stoner til å virkelig like boka. For en ansvarløs dott! Først lar han foreldrene i stikken, så tar han null ansvar for å riste litt tak i Edith, og til slutt ofrer han sin egen datter for litt ro. Mens han lunter avgårde. Eneste gangen han tar et bittelite oppgjør er med engelsktimen has helt på slutten av boka, og bittelitt når Grace blir gravid. Men det ansvaret går jo fort over. Lunt, lunt.

Edith på sin side er jo Blanche Dubois. Irriterende, men allikevel med "noe". Hun må jo ha blitt misbrukt av faren sin? Ref. morens kommentar, og hennes tilintetgjørelse av farens gaver. Sett i tiden hun eksisterer fikk jeg vel mest sympati for henne, og hennes idiotiske forsøk på en slags løsrivelse.