[rine]

Jeg har ikke lest artikkelen, men vet jo hva det handler om i grove trekk. Og det er nok et veldig sammensatt problem, ja. Litt henger nok sammen med teoretiseringen av yrkesfag, noen som gjorde svake elever som egentlig hadde lyst på en yrkesutdanning, droppet ut fordi de ikke klarte kravene. I tillegg finnes det jo ikke noe tilbud til unge som ikke har videregående utdanning, alle må i samme "kverna" og for en del unge er faktisk ungdomsskolen mer enn nok. Å presse disse elevene inn i vg. skole, fører selvsagt også til frafall og Naving.
Det største problemet, fordi det er mindre konkret og derfor vanskeligere å gjøre noe med, er at "vanlige" normalt skoleflinke elever i større og større grad heller ikke finner motivasjon til å begynne på/fullføre vg. skole. Jeg hadde knapt hørt om ME, forsinket søvnfasesyndrom og skolevegring for 15 år siden, nå er disse diagnosene skummelt vanlige hos landets tenåringer, og de er dessverre ofte første steg på veien til en "Naver"-tilværelse. Mitt inntrykk er at dagens ungdom har et utrolig lite realistisk bilde av hva og hvordan livet skal være. Det er ikke godt nok å være Vanlig. Ikke godt nok å ha 4,2 i snitt og ha en sunn og frisk kropp. Har man ikke 5,9 i snitt og en kropp som er en toppidrettsutøver verdig, har man ikke noe å stille opp med. Kravene til skoleprestasjoner, kropp og prestasjoner utenom skolen er skyhøye hos mange elever, og altfor mange har selvsagt ikke sjanse til å leve opp til dette. Det skaper skuffelser, motivasjonstap, fravær -og frafall. Og så har vi foreldrene til dagens tenåringer, da, som i større og større grad er opptatt av å realisere seg selv. "Når man er 47, skal man sykle Birken, poden er stor nok til å klare seg selv nå, heldigvis..." Satt på spissen, selvsagt, men dessverre er det for mange som later til å tro at skole/NAV/BUP eller Noen Andre må ta over når tenåringen ikke oppfører seg som man vil.
Til sist: Jeg tror også at et urealistisk bilde av hva arbeidslivet innebærer må ta en del av skylda. Stå opp tidlig? Tjene lite? Jobbe lenge? Det vil man ikke ha noe av, selv om man bare er 18 og verken har utdanning eller arbeidserfaring å skilte med. Jeg ser jo tendensene hos egen tenåring som har begynt å sysle med tanken på sommer/helgejobb. Det er uaktuelt å tjene mindre enn x-antall kroner i timen, og det er iallfall uaktuelt å sette på plass varer i en butikk, eller å klipppe plenen. Jeg prøver hardt å realitetsorientere, men det er jammen ikke lett, altså.