[Polyanna]

"Her er min eldste/yngste/mellomste/enebarnet/avkommet",kan sikkert fungere, men jeg ville følt meg temmelig lost og hjelpeløs om jeg ble overlatt til å finne ut av disse tingene selv og den som ønsket endringen ikke gikk i dialog og hadde innspill til hvordan disse tingene kan håndteres.

Jeg har sett en del programmer/dokumentarer/intervjuer med folk som har gått ut åpent om transkjønnethet og lignende, og det virker som om det er en sinnsykt krevende prosess, og det er flere tiår med innestengte følelser og identitet som plutselig skal ut på en gang. Mitt inntrykk er at de som går gjennom det i den første perioden blir ekstremt egosentriske, det er sikkert helt naturlig. At de ikke har kapasitet til å ta innover seg andres følelser og behov i tillegg til å håndtere sine egne, meget komplekse. Det er sikkert ofte vanskelig for omgivelsene og de nære, for de skal jo også gjennom en overgang, og har gjerne ikke fått være med på den mentale reisen dit.

(Spekulasjoner for egen regning)