[Harriet Vane]

Ja. Jeg var et realt offer for omsorgssvikt den dagen. Jeg ble ikke fulgt, men møtte helt mutters alene. Jeg tenkte ikke spesielt over det før jeg kom til skolen, men jeg var ganske satt ut over å være den eneste som kom uten foreldre. Jeg må ha vært den eneste som er kommet uten følge på den skolen noen gang, med unntak av en person, min lillebror. De var ikke syke, det var ingenting spesielt. De bare gjorde det ikke.

Jeg hadde helt håpløse klær, ikke noe nytt, men arvet antrekk i marineblått, vest og slengbukse, med hvit høyhalser inni. Stramme lyse fletter og pannelugg. Det finnes bilder av meg, det var en snill mamma i klassen som forbarmet seg over meg.

Jeg kommer ALDRI til å tilgi mine foreldre for å ikke ha fulgt meg den dagen.