[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Trygghet kan dessverre ikke avtales eller tvinges. .

Det der er et veldig viktig poeng.

I etterpåklokskapens lys hadde vi for store forventninger til storebror når han begynte på skolen, vi tok det for gitt at han på automagisk vis hadde blitt mye mer moden i løpet av sommerferien, noe han selvsagt ikke hadde blitt. I tillegg så slet han litt med sosial angst, som ble forsterket av at vi var strenge og satte (urimelige) krav.

For oss var det tiden som ble den største hjelperen, og det fine med tid er at den får man om man vil eller ei. Sakte, men sikkert fikk vi en tryggere gutt, som stadig vekk turde mer og mer og slapp oss foreldre lettere og lettere.

Det er også viktig å huske at skolen er noe helt annet for barnet enn det barnehagen er. Det er mye større, mye mer uoversiktlig og med langt mindre voksentetthet, samt at det er mange barn som er voldsomt store for en liten førsteklassing. Klart at det er skummelt for en liten plutt.