[Tjorven]

Denne artikkelen går over store deler av forsiden til Aftenpostens papirutgave i dag.
http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...r-8217083.html

Artikkelen legger vekt på hvor grusomt det er for de utaggerende barna å bli isolert fra andre barn. Det kan jeg godt forstå, men akkurat nå sitter jeg på den andre siden og har et barn som er i ferd med å utvikle skolevegring fordi skolehverdagen er helt forskrekkelig bråkete. Hvor det å kaste møbler rundt i klasserommet har blitt en hendelse som skjer flere ganger i uka, og det jevnlig forekommer større slåsskamper inne i klasserommet. Jeg føler at det er vanskelig å ivareta alle parter i en slik situasjon. Skal man ta mest hensyn til de få som bråker, og som tidvis har relativt gode grunner for å ha havnet i denne situasjonen? Eller skal hensynet til de mange som oppfører seg relativt greit veie tyngst?

Og så; er det noen som har gode eksempler på hvordan man hensyntar begge parter?