[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Hm....Eg klarar ikkje å sjå at stort hus= stort forbruk når eg ser rundt i min omgangskrets. Eg syns størrelsen på huset heller seier noko om prioritering. Dei eg kjenner som har stort og fint hus bruker veldig lite pengar på andre ting. F.eks. reiser dei sjelden på utenlandsferie og går sjelden på restaurant. Antageligvis fordi stort huslån begrenser kva dei har tilgjengelig av pengar til å bruke på sånt.
Vi derimot, har lite hus. Vi bur fem personar i eit rekkehus på 120 kvadrat. Det er trangt, men det går. Og vi gjer det rett og slett fordi vi ønsker å ha lite gjeld og romslig økonomi slik at vi kan reise på utenlandsferie og ete på restaurant uten å sjekke saldoen på kontoen først. Eg vil mykje heller bruke pengar på sånt enn på hus. Veldig ufornuftig med tanke på at det er pengar eg aldri får igjen. Det ville jo vere langt meir fornuftig å investere pengar i bolig enn å svi det av på feriar. Og så varar jo berre ferien to-tre veker kvart år, mens vi bur dei andre femti vekene i det litt for trange huset. Men eg orkar ikkje å vere så fornuftig heile tida!
No har vi nettopp delt av ein del av stua slik at vi har fått eit ekstra soverom. Dermed har alle ungane fått sitt eige rom. Det hjelper veldig! Så no ser eg for meg at eg kan bli buande her til ungane flyttar ut.

Fnis. Vår familie på fem skal straks flytte til en halvpart av tomannsbolig på 120 m2, og vi synes det er kjempestort.

Alt er relativt, åpenbart.