[Pelen]

Vår begynte plutselig slik når han ble kjønnsmoden, pluss masse andre tegn. Vi gikk til veterinær og vurderte kjemisk kastrering. Veterinæren anbefalte vanlig kastrering og vi gikk for det. Vi har virkelig aldri angret. Han sluttet å markere inne, han var ikke superstjesset av hormoner hele tiden, han begynte å spise normalt igjen (han "rakk ikke" å spise i en periode, kanskje det gikk forbi en tispe, mens han spiste, tror jeg at han tenkte). Han ble plutselig helt umulig å gå tur med osv osv. Han hadde det helt åpenbart ikke godt. Han hadde sikkert fungert godt som flokkleder, med masse tipser, men den jobben kunne han dessverre ikke få. Vår var dog yngre, 7 måneder, mener jeg. Gå til veterinær snart, går dere for dette så bør man gjøre det snart.

Man kan bli fullstendig gal av markerende hannhunder innendørs.