[Guava]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

*he* *he* Det er jo utrolig mye som er ulogisk! Det er jo også helt ulogisk å dele opp skolebarna etter alder, de kunne like gjerne ha vært delt inn etter ferdigheter.
Men kjønnsrollene er jo bare følelser? Det er ikke reellt sett trangt, det bare føles slik - for enkelte. Poenget med å fortelle min personlige historie var ikke for å snakke om meg selv, men å si at dette ikke er en objektiv virkelighet, men en subjektiv.

Jeg skjønner ikke helt hvordan du definerer rolle.
Det du beskriver her høres veldig reduksjonistisk ut. Kjønnsroller er ikke følelser. Det er heller ingen målbar størrelse, men å dertil redusere det til bare emosjon blir veldig rart slik jeg ser det.
Rollebegreper defineres dynamisk ut i fra et samspill. Det handler ikke bare om hvordan man selv føler seg, men også om hvor andre plasserer.

Konsekvensen av å tillegge kvinnerollen mange spesifikke egenskaper er ikke bare at folk subjektivt definerer seg selv ut basert på følelser, men også at andre definerer folk ut. At kjønnsroller blir trangere virker som å føre til at flere sliter med å finne sin rolle som kjønn i rollen.

Hvorfor oppstår behovet for å bli omtalt som hen? Jeg tror der finnes flere grunner, men jeg har hørt fra mennesker som ønsker å bli omtalt som hen at det ikke var plass i kjønnsrollen, noe som har vært en smertefull prosess. Roller påvirker og former og kvinnerollen er på mange områder trangere nå enn da jeg var ungdom.

Det finnes massevis av økonomiske grunner til å lage trange båser man kan putte mennesker i, men jeg liker det virkelig ikke.
Man kan velge å ikke føle seg som del av en bås, men de færreste av oss lever upåvirket.
Hvorfor skriver folk her på forumet at de var guttejenter som små? Hvorfor ikke jenter? Hvorfor opplever man at jenterollen ikke beskriver de egenskapene man selv hadde? Sånt synes jeg er litt trist, mye fordi rollene i sterk grad påvirker samfunnet.