[Adrienne]

Da Sleipner gikk ned for syv år siden fikk lokalsamfunnet der jeg kommer fra et lite innblikk i hvordan enkelte av avisene arbeider, og da ikke bare de mest tabloide. De tok bilder av mennesker som nettopp var blitt reddet og bildene ble publisert uten noe som helst samtykke fra de det gjaldt. De trampet (bokstavlig talt) over overlevende for å få tatt de beste bildene. I dagene etterpå ringte de rundt til omtrent alle som kjente noen som var ombord, for å få en god historie. Og de godtok ikke et nei heller.

Riktignok var det en stor sak og forferdelig tragisk, og jeg forstår at folk hadde ønske om å få vite mest mulig, men det bør være grenser for hva som er greit å skrive og hva som ikke er greit. Og folk som er i sjokk tenker ikke alltid like klart, og det bør journalister vite og ta hensyn til.