[Magica]

Jeg merker som sagt best dette på jobb, og da handler det ikke om å bli sliten. Der jeg jobber så er vi rimelig mange folk, og vi har en stor kontaktflate. Alle har det travelt. ALLE har mye å gjøre, men det er vel ikke noe unaturlig i seg selv tenker jeg. Det er vel meningen, faktisk. Derfor blir det så kunstig når noen fremhever det hele tiden hvor travelt det er, eller at JEG har ikke tid. Det er liksom ikke noe vits å diskutere en gang, at vi har det travelt eller at det er mye som skjer. Kan vi ikke heller bare "jobbe" og finne et tidspunkt hvor det passer for alle?

For meg så blir dette en slags måte å klage eller hevde seg på, som man egentlig ikke har lyst til å gjøre noe med. Jeg er en sånn person av natur, at jeg er løsningsorientert. Å klage på dårlig tid for meg blir veldig problemorientert.

Alle har det travelt. Men man må likevel fylle tiden sin med noe ,eller prioritere, eller planlegge eller hva man kan kalle det.

Jeg er nok litt preget av at jeg syns det fort blir "sytekultur".

På privaten så handler det nok om å senke ambisjonsnivået i perioder. Og hvis "perioden" blir for lang, ja - da må man faktisk omprioritere permanent til et nivå man trives med. Life's to short etc.