[Divine]

1. Carl Frode Tiller: Innsirkling. Så ubehagelig, men vakkert, om menneskets psyke.

2. Lena Dunham: Not That Kind of Girl Jeg trengte noe lettlest i januarmørket, og dette var rett bok til rett tid. Er langtfra på How To be a Woman-nivå, men har mye av den samme snerten. Blott til lyst.

3. Carl Frode Tiller: Innsirkling 2. Toern er like god, om ikke bedre enn enern. Jeg likte brevene bedre i enern, men nåtidsbeskrivelsene bedre i toern. Fortsatt veldig ubehagelig lesning, men så bra skrevet at jeg bare MÅ lese videre.

4. Stephen Hawking: A Brief History of Time. Jeg skjønner tid. Og jeg skjønner rom. Men sammen? Not so much. Ofte altfor vanskelig å forstå, men jeg likte de mer filosofiske bitene, som "Why does the universe go through all the bother of existing?"

5. John Williams: Stoner. Den nydeligste, og tristeste, boka jeg har lest på lenge. Jeg er så glad for at denne oversette perlen kom fram i lyset.

6. Kaitlin Moran: Moranthology. Ikke så bra som How to be a Woman, men tidvis veldig underholdende. Jeg har veldig sansen for damen.

7. Jo Nesbø: Flaggermusmannen. Jeg ble advart mot at denne var dårlig, og den var den da virkelig også. Jeg har også fått høre at bøkene hans blir mye bedre etter hvert. Stemmer det, og når i rekken begynner de å bli bra? Sånn i tilfelle jeg prøver meg på flere.

8. Keith Richards: Life. Litt murstein, litt lettbent, alt etter tema. Men er man fascinert av mannen, så er boken virkelig verdt å lese.

9. Lisa Genova: Still Alice. Hadde sett filmen, så boken ble nesten en litt utvidet versjon av filmen. Lettlest, men likevel gripende. Jeg tror jeg liker filmen litt bedre enn boken.

10. James Joyce: Dubliners. Jeg skjønte vel egentlig få av novellene, men de var fine likevel. Noen ga meg mer enn andre, som f.eks. Clay og Eveline. Litt for mye symbolbruk for min smak, men jeg skjønner James Joyces plass i verdenslitteraturen.

11. Caitlin Moran: How To Build a Girl. Har man lest How To Be a Woman, blir dette mer av det samme, men skitt au. Det er veldig lettlest, underholdende og befriende.

12. Carl Frode Tiller: Innsirkling 3. Absolutt en verdig avslutning på serien.

13. Kjersti Annesdatter Skomsvold: Monstermenneske. Jeg tenker hele tiden at "hadde jeg vært forfatter, hadde jeg hatt hennes skrivestil". Jeg er fryktelig imponert over jeg-personens evne til å holde ut så mye fælt, og hun skriver så mye som det jeg kjenner meg igjen i, samtidig som jeg nok tror at jeg ville ha mislikt henne sterkt som person hadde jeg kjent henne. En litt tung periode i midten av boka, da det ble litt mye intern forfatternamedropping, men ellers knall lesing. Også hjalp det da jeg skjønte hvem "Hilde" sannsynligvis er.

14. Alice Walker: The Color Purple. Jeg leste den på high school, men husket ingenting. Husket bare følelsen av å ha likt den veldig godt. Så jeg er glad jeg leste den på nytt. For en gjennomført nydelig bok. Så hjerteskjærende. Så vakker. En av mine favoritter.

15. Graeme Simsion: Prosjekt Rosie. (Altfor) lettbent bok om en mann med Asperger som ønsker å finne seg en kone. Det sto i etterordet at boken ble skrevet veldig fort, og det er det ingen tvil om. Veldig forutsigbar og platt.

16. Ingvard Wilhelmsen: Det er ikke mer synd på deg enn andre. Jeg MÅTTE selvsagt lese en bok med den tittelen. Litt anekdotisk, litt faglig. Men setter det for meg forhatte uttrykket "Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det" i et helt nytt lys.