Jeg mener også at regningen skal dekkes av det offentlige.
Først og fremst fordi det er et viktig prinsipp at det offentlige dekker all nødvendig medisinsk behandling for de som trenger det, men også fordi det vil være umulig å trekke noen klare linjer mellom hvem som har påført seg selv skade og hvem som er "uskyldig". Basehoppere er nok i den enden av skalaen der det ville være lett å plassere skyld, men hva med privatbilisten som i et øyeblikks uoppmerksomhet passerer 100 i 80-sonen? Bør han eller hun få regningen for sykehusoppholdet og uførekostnadene i etterkant av ulykken? Og hva med vedkommende som blir syk av overvekt? Er det sikkert at vedkommende kan lastes helt selv for overvekten sin eller kan den skyldes fysiske eller psykiske årsaker utenfor vedkommendes kontroll? Og den sterkt overarbeidede direktøren som får hjerteatakk eller kronisk magesår i slutten av 50-åra? Er ikke det også en selvpåført lidelse, på mange måter? Hvem sier at han har tatt noe bedre vare på sin helse enn vedkommende som sliter med 80 kg overvekt for mye?
Nei, jeg kan ikke se at det er noen mulighet å skille entydig mellom hvem som skal få hjelp av det offentlige og hvem som skal måtte dekke kostnadene selv, og det er grunn god nok til å vedta at det offentlige skal påta seg alle kostnader. Hvis altså ikke det rent prinsippielle skulle være et godt nok argument i seg selv. |