Forskjellige kjærlighetsspråk
Jeg ser i debatten om Tårnfridsaken, at det blir fremsatt påstand om at det mest verdifulle for alle barn er tid sammen med foreldrene. (Nå generaliserer jeg voldsomt.)
Da jeg giftet meg med mannen min, fikk vi bl.a. en bok til bryllupet som heter "kjærlighetens 5 språk", den handler om at alle har et primært kjærlighetsspråk, og forfatteren kaller disse språkene for:
-tid
-anerkjennende ord
-nærhet
-tjenester
-gaver
Dersom det denne forfatteren påstår stemmer, så kan et barn være fornøyd med kort tid sammen med foreldrene, dersom det f.eks. er gaver som er dette barnets primære kjærlighetsspråk. (Da ser jeg bort fra barnets første leveår.)
Er det noen som har noen tanker eller erfaringer rundt dette temaet? |