[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja. Og hvis jeg satt som enke med ungene mine i en flyktningeleir uten håp om å kunne komme derfra og klarte å skrape sammen bare litt penger, ja, da ville antagelig det være en utvei å sende eldste sønn på en smuglerrute til et land med muligheter for familiegjenforening. Og håpe at han ble møtt og behandlet som en sårbar ungdom, ikke enn livsfarlig UNG MANN, som man jo får inntrykk av er nærmest en gruppe monstre alle sammen.

Selvsagt, det ville vi vel alle. Gjøre det vi kan for å komme oss i sikkerhet. Skrape sammen penger til en enkeltbillett, eller kjøre med cabincruiser fra Calais til Dover. Poenget er at det uansett vil være noen som ikke har råd eller mulighet, det vil alltid være noen som blir igjen. Og det er kanskje ofte DE som trenger hjelpen mest.